Det Norske Akademis Ordbok

velhavende

velhavende 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ve`lhav(ə)nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd vel; annet ledd presens partisipp av have, eldre form av ha
BETYDNING OG BRUK
litterært
 velstående
SITATER
  • deler han sin rigdom lige imellem alle sønnerne, da blir de alle velhavende
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 417 1873)
  • en velhavendes mand
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 141 1888)
  • de riges og de velhavendes, de såkaldte «dannedes» litteratur
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 146)
  • velhavende byfolk
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 27 1882)
  • overført, sjelden, med etterfølgende adledd
     
    der var liden trang tilstede til literær nydelse og endnu mindre til literær produktion. Men samtidig var man desto mere velhavende paa kritik
     (Ludvig Daae Paul Botten Hansen 43 1917)
     | jf. rik på
  • efter hvert som makten glir ut av den gamle overklasses hender, trer den nye kapitalistklasse, det velhavende borgerskap frem
     (Lorentz Eckhoff Adelsmannen 16 1938)
  • pengeutpressere gjemte barna sine og anklaget navngitte, velhavende jøder for å ha bortført dem
     (Trond Berg Eriksen Den usynlige død og andre essays 131 1986)
  • velhavende borgere
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)