Det Norske Akademis Ordbok

velgjerning

velgjerning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd vel
BETYDNING OG BRUK
gjerning, handling som er til noens gagn
SITATER
  • min sjel, lov Herren og glem ikke alle hans velgjerninger!
     (Sal 103,2; 2011: glem ikke alt det gode han gjør)
  • jeg vil minnes Herrens velgjerninger og lovsynge Herren for alt det Herren har gjort for oss
     (Jes 63,7)
  • jeg gjør jarlerne en velgjerning ved at ende deres herredømme
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 136)
  • [kvinnen, som er forelsket i en annen] betror sig … til sin mann og ber ham hjelpe sig med å forsvare sin dyd … Det er, som man kan tenke sig, et stridt forlangende, og en tvilsom velgjerning overfor ham
     (Lorentz Eckhoff Adelsmannen 179 1938)
  • så bad han Anna gjøre ham den velgjerning å lese fra avisa
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
sjelden
 noe(n) som har velgjørende, gagnlig eller behagelig virkning
 | jf. velsignelse
SITAT