Det Norske Akademis Ordbok

velgjerning

velgjerning 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd vel
BETYDNING OG BRUK
1 
gjerning, handling som er til noens gagn
; tjeneste
SITATER
  • min sjel, lov Herren og glem ikke alle hans velgjerninger!
     (Sal 103,2; 2011: glem ikke alt det gode han gjør)
  • jeg vil minnes Herrens velgjerninger og lovsynge Herren for alt det Herren har gjort for oss
     (Jes 63,7)
  • jeg gjør jarlerne en velgjerning ved at ende deres herredømme
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 136)
  • [kvinnen, som er forelsket i en annen] betror sig … til sin mann og ber ham hjelpe sig med å forsvare sin dyd … Det er, som man kan tenke sig, et stridt forlangende, og en tvilsom velgjerning overfor ham
     (Lorentz Eckhoff Adelsmannen 179 1938)
  • så bad han Anna gjøre ham den velgjerning å lese fra avisa
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
2 
sjelden
 noe(n) som har velgjørende, gagnlig eller behagelig virkning
 | jf. velsignelse
SITAT