Det Norske Akademis Ordbok

veirydder

veirydder 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av rydde med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person som rydder, bryter vei (for å skape fremkommelighet)
 | jf. veibryter
SITATER
  • en meget gammel bro, som antoges at være bygget af hine utrættelige veiryddere, romerne
     (Stavanger Amtstidende og Adresseavis 29.08.1882/1)
  • de finske veiryddere … vilde [ikke] bøie sig for skogvogterens protest, men uten videre fortsatte at hugge skog og rydde vei paa norsk side
     (Morgenbladet 19.02.1916/1)
1.1 
sjelden
 redskap eller kjøretøy til rydding av vei
SITAT
  • jf.
     
    [veien blir] ikke brøytet i år. Sola er så mye billigere som veirydder
     (Nidaros 01.07.1955/6)
2 
overført
 person (eller institusjon) som legger til rette for en bestemt utvikling
; forløper
 | jf. veibryter, pioner, banebryter
SITATER
  • Johannes svarte at han var en røst, en forløper, en veirydder
     (Dagen 04.12.1951/2)
  • de søkte frihet fremfor alle ting, og jeg fikk lov å være deres tjener, en veirydder og stifinner
     (Alfred Hauge Hundevakt 12 1961)
  • det er ingen tvil om at han [dvs. Ludvig Holberg] på viktige felter var en radikal veirydder, ‘forut for sin tid’ – f.eks. i forsvaret for kvinnens likerett, trykkefrihet, religiøs toleranse
     (Lars Roar Langslet Den store ensomme 23 2001)
  • Haakon VII kom på tronen takket være den nasjonale enighet som Ibsen hadde vært en veirydder for
     (Lars Roar Langslet Sønnen 10 2004)