Det Norske Akademis Ordbok

pioner

pioner 
substantiv
BØYNINGen; pioneren, pionerer
UTTALE[pione:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk pionnier 'nybygger', til pion 'fotsoldat'
BETYDNING OG BRUK
1 
soldat i ingeniørvåpenet
 | jf. sappør
2 
om eldre forhold
 nybygger
SITATER
  • husmændene have været landets pionerer
     (H. Meltzer Politinotitser (1874) 87)
  • slik må pionéren føle det når hans romskip styrter mot en fremmed klode og han kravler ut av vraket med forbrente føtter
     (Axel Jensen Ikaros 166 1957)
3 
overført
 person, organisasjon e.l. som leder an i en ny måte å gjøre noe bestemt på
; foregangskvinne eller foregangsmann
; banebryter
SITATER
  • en pioner på meieribrukets område
     (Arbeidet 1936/85/2/5)
  • hun var en pioner innafor døveundervisningen
     (Dag Solstad Medaljens forside 10 1990)
  • [en] pioner på skipsbyggingsområdet
     (Dag Solstad Medaljens forside 90 1990)
  • Beatles har vist vei ute i verden, men dette året fremstår 17-åringen Odd Hansen som norsk pionér på hårvekstens område
     (Tore Rem Født til frihet 196 2010)
  • friluftsklubben var pionerer i Oslomarka og prøvde ut både varder og skilt for å lede folk på rett vei
     (Håkon Breivik Myhr Gjennom Oslomarka med ildsjeler 22 2021)
4 
om forhold i kommunistiske stater (især i de tidligere østblokklandene)
 medlem av kommunistisk barne- og ungdomsorganisasjon