Det Norske Akademis Ordbok

vedkjennelse

vedkjennelse 
substantiv
UTTALE[ve:´dçen(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form vedkendelse, verbalsubstantiv til vedkende; jf. vedkjenne og suffikset -else; jf. norrønt viðrkenning
BETYDNING OG BRUK
litterært
 innrømmelse
; anerkjennelse
SITAT
  • gjensidig vedkjendelse af en vigtig folkeretlig grundsætning
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 281)