Det Norske Akademis Ordbok

anerkjennelse

anerkjennelse 
substantiv
BØYNINGen; anerkjennelsen
UTTALE[a`n:ærçen(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til anerkjenne, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
jus, politikk
 det å anerkjenne(s)
; det å akseptere, godkjenne som legitim, lovlig eller eksisterende
EKSEMPEL
  • regjeringen søkte om anerkjennelse hos stormaktene
SITATER
  • anerkjennelsen av Israels suverenitet … er en forutsetning for fred i Mellomøsten
     (Jens Bjørneboe Vi som elsket Amerika 74 1970)
  • anerkjennelsen av folkemordet på armenerne
     (Dagsavisen 22.04.2015/20)
2 
det å anerkjenne(s)
; ros
; bifall
; respekt
EKSEMPLER
  • nyte stor anerkjennelse
  • vinne anerkjennelse
SITATER
  • [den nye presten] omtalte … Fennefos med stor anerkjendelse
     (Alexander L. Kielland Samlede værker II (Mindeutgave) 326)
  • publikum vil vise denne dygtige og alsidige cirkusbegavelse sin anerkjendelse
     (Fredriksstad Tilskuer 06.06.1895/2)
  • hvem er lydhør for anerkjendelse, som barnet?
     (Edvard Grieg Artikler og taler 11)
  • Frøken Ellingsen sitter nu noksaa lykkelig over anerkjennelsen
     (Knut Hamsun Siste kapitel I 88 1923)
  • en ørliten anerkjennelse i tonefallet
     (Jan Kjærstad Det store eventyret 460 1987)
  • i anerkjennelse over hva arbeiderbevegelsen hadde utretta
     (Dag Solstad Roman 1987 127 1987)
  • et lønnlig håp, om at hans far, langt der nede, måtte gi ham sin anerkjennelse
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 109 1992)
  • et verk som … har oppnådd stor utbredelse og ditto anerkjennelse i det internasjonale fagmiljøet
     (Jan Kjærstad Erobreren 329 1996)