Det Norske Akademis Ordbok

vederstyggelighet

vederstyggelighet 
substantiv
BØYNINGen; vederstyggeligheten, vederstyggeligheter
ETYMOLOGI
avledet av vederstyggelig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 det å være vederstyggelig
; heslighet
SITATER
  • den forsumpede fattigdoms vederstyggelighet
     (Tryggve Andersen Fabler og hændelser 144 1915)
  • nu fattet fru Laura selv ødelæggelsens vederstyggelighet blandt de smaa
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast I 265 1918)
  • [finnmarkingene] hadde opplevd ødeleggelsens vederstyggelighet
     (Jan Jakob Tønseth Prosten LBK 2013)
2 
litterært
 noe motbydelig eller ufyselig
; ufyselighet
SITATER
  • Erlend maste alltid med denne fjøslukta, anså den for en vederstyggelighet
     (Anne B. Ragde Eremittkrepsene LBK 2005)
  • altfor magre kvinner [er] en vederstyggelighet, en negasjon av kvinnelig ynde og appell
     (Samtiden 2012/nr. 1 Torgrim Eggen)
2.1 
moralsk frastøtende, forkastelig eller syndig opptreden, forhold eller gjerning
; styggedom
SITATER
  • store vederstyggeligheter er det Israels hus her gjør
     (Esek 8,6; 2011: alt det avskyelige israelittene holder på med)
  • om jeg kunde flygte fra al denne hedenske vederstyggelighed!
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 33 1873)
  • sky ondskabens og syndens vederstyggelighed
     (Regine Normann Krabvaag 88 1905)
  • [de måtte] beskue vederstyggelighederne
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 202 1923)
  • hun [fikk] se Olai ligge og velte sig halvdrukken på gulvet i all sin lasaronmessige vederstyggelighet
     (Rudolf Muus Dikterliv i gamle Kristiania 56 1932)
  • menneskeåndens edle kamp mot verdens vederstyggelighet
     (Richard Herrmann Victoria 109 1987)
  • Undsets romanheltinner står ofte som motbilder til alle disse vederstyggeligheter
     (Liv Bliksrud Sigrid Undset 60 1997)
2.1.1 
noe eller noen som man (av moralske eller ideelle grunner) avskyr og fordømmer, har sterk uvilje eller motvilje mot
SITATER
  • det som er høit i menneskers øine, er en vederstyggelighet for Gud
     (Luk 16,15; 2011: avskyelig)
  • præster, som rejse folket mod deres øvrighed, er Herren en vederstyggelighed
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 282)
  • «Skal der blive noget mellem os to, maa du frafalde den hedenske vederstyggelighet.»
     (Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 2 248 1899)
  • despoti av enhver art er en vederstyggelighet
     (Tidens Tegn 1931/84/2/2)
  • [heiser] er en vederstyggelighet for alle friske, benføre mennesker
     (Rie Bistrup Prinsessen og halve kongeriket 27–28 1975)
  • vi må få se den, i hele sin vederstyggelighet, den ødeleggelsesprosess som foregår der inne i Albertine
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 64 1996)
2.2 
svær vanskelighet eller plage
; elendighet
EKSEMPEL
  • slite med gikt og andre vederstyggeligheter
SITAT
  • [vi har nettopp] fåt månen, så vi kan se noget af al vederstyggeligheden
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 504 1897)