Det Norske Akademis Ordbok

heslighet

heslighet 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; hesligheten, hesligheter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hesligheten
ubestemt form flertall
hesligheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av heslig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være heslig
; fælhet
; stygghet
SITATER
  • å, denne bundløse hæslighed, som ligger i alt dette!
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 158 1879)
  • hertuginne Margrete av Carinthia og Tyrol … hadde øiensynlig intet imot å få sin heslighet foreviget
     (A-magasinet 11.10.1928/7)
  • beliggenheten ved vannet har greidd å holde mye av den moderne hesligheten på avstand [fra Venezia]
     (Trond Berg Eriksen Sør for Alpene, nord for Po 302 1997)
2 
noe som er heslig
; heslig opptrinn, tanke, egenskap e.l.
SITAT
  • er alle disse hæsligheders sum den hele fulde guddommelige fordums skønhed?
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 392 1873)