Det Norske Akademis Ordbok

elendighet

elendighet 
substantiv
BØYNINGen; elendigheten, elendigheter
ETYMOLOGI
avledet av elendig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være elendig
; tilstand av ulykke, sorg, fattigdom
; forkommenhet
SITATER
  • se min elendighed og min nød
     (Sal 25,18; 2011: min nød og mitt strev)
  • elendighed mig ved fødslen tog
     (Andreas Munch Sorg og trøst 90 1856)
  • [min mor] førte et elendighedens liv i en fiskerfamilie ute i havskjærene
     (Bernt Lie Mot Overmagt 93 1907)
  • den sosiale elendigheten i storbyen
     (Karsten Alnæs Sabina LBK 1994)
  • slepe seg gjennom sine siste år i fattigdom og elendighet
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 452 1996)
1.1 
fysisk eller psykisk smertefull tilstand
; lidelse
; plage
EKSEMPLER
  • det er bare elendigheten med ham
  • jeg har fått noe elendighet i ryggen
SITATER
  • du kender kun den gyldne yderside af al en Cæsars elendighed
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 148 1873)
  • [han hadde] ikke behøvet at rode sig bort i alle disse elendigheder
     (Amalie Skram Samlede Værker II 458)
  • de siste ukenes avmagring og den øvrige elendigheten som fulgte med sykdommens gang
     (Knut Faldbakken Alt hva hjertet begjærer LBK 1999)
2 
det å være elendig
; slett tilstand
EKSEMPLER
  • det er bare elendigheten med veiene i kommunen
  • tidenes elendighet
SITATER
  • vi kan faa vor egen [konge], ellers blir Norge bare republik og elendighet
     (Knut Hamsuns brev I 369)
  • nyhetsoppleseren ønsket god kveld, og begynte å liste opp all elendighet i verden
     (Line Baugstø Brist LBK 1994)