Det Norske Akademis Ordbok

vederstyggelig

vederstyggelig 
adjektiv
BØYNINGvederstyggelig
UTTALE[vedərsty´g:(ə)li]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form vederstyggelig, avledet av gammeldansk wederstyggæ 'føle avsky for'; jf. suffikset -lig; jf. også uttrykket stygges ved
BETYDNING OG BRUK
1 
mest litterært
 skremmende
; farlig og lumsk
; stygg
SITAT
  • [hundene krøp] ret opover de vederstyggeligste koss, de kunde finde
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 70 1903)
1.1 
som adverb
 forferdelig
; styggelig
; fælt
EKSEMPEL
  • det var vederstyggelig kaldt
SITATER
2 
mest litterært
 avskyelig
; motbydelig
; plagsom
EKSEMPEL
  • om han bare kunne bli kvitt den vederstyggelige gikten!
SITATER
  • hun var fuld af den værste og vederstyggeligste sygdom
     (Alexander L. Kielland Sankt Hans Fest 129 1887)
  • disse vederstyggelige bilene
     (Tor Ulven Avløsning 153 1993)
  • der fikk hun vite om forbannelsen, det vederstyggelige brennevinet
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv 366 1997)
2.1 
(moralsk) forkastelig
; frastøtende
; heslig
; stygg
SITATER
  • deres bøn er fyldt av vederstyggelig avund
     (Tryggve Andersen Fabler og hændelser 87 1915)
  • [hun hadde] frelst hende ud fra alt det vederstyggelige, fantelivet var fuldt af
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 86 1923)
  • det omtalte vederstyggelige hefte hadde gjort abonnentene aldeles rasende
     (Rudolf Muus Dikterliv i gamle Kristiania 10 1932)
  • teser som både er blasfemiske og vederstyggelige overfor Allah
     (Torgrim Eggen Jern LBK 2010)
2.2 
om person, vesen
 sterkt frastøtende
; avskyelig
; motbydelig
; vemmelig
SITAT
  • uf, den vederstyggelige fyren, som skulde få sin passasje her i huset
     (Henrik Ibsen Vildanden 163 1884)