Det Norske Akademis Ordbok

vanngang

vanngang 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd gang; i denne betydningen etter nederlandsk watergang
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
strøm av vann
; inntrengning av vann
2 
det å late vannet
; urinlating
3 
nå sjelden
 det å falle, gå i vannet
3.1 
overført
 det å blamere seg
4 
foreldet
 vannrenne
; vannrør
4.1 
urinrør, urinleder
5 
sjøfart, opprinnelig brukt om planke- eller plateganger i kledningen på skip som ligger mellom laveste og høyeste vannlinje
 belte av skipssiden mellom laveste og høyeste vannlinje
1 
strøm av vann
; inntrengning av vann
SITATER
  • veldig vanngang i vassdragene
     (Aftenposten 1950/393/2/3–5)
  • aldri i sin tid hadde han sett slik en vassgang
     (Anders Saus I skyggen av Bjønnvassbre 74 1974)
  • man vet ikke riktig årsaken til denne skade [på Nidarosdomens vestfront], men man antar det må være stormen i forening med vanngang i selve stenen
     (Oslo Aftenavis 1932/38/2/2)
  • mot øst fløt en elv med heftig vanngang
     (Kurt Aust Kaos og øyeblikkets renhet LBK 2008)
2 
det å late vannet
; urinlating
3 
nå sjelden
 det å falle, gå i vannet
3.1 
overført
 det å blamere seg
SITAT
  • har politiet gaatt i vannet? Det er denne vanngang som antagelig skal reddes – ved den løierlige anvendelse av den norske straffelovs paragraffer
     (Norges kommunistblad 1927/202/6/4)
4 
foreldet
 vannrenne
; vannrør
4.1 
urinrør, urinleder
UTTRYKK
være lekk i vanngangen
mest muntlig, spøkefullt
 | ikke kunne holde på vannet
5 
sjøfart, opprinnelig brukt om planke- eller plateganger i kledningen på skip som ligger mellom laveste og høyeste vannlinje
 belte av skipssiden mellom laveste og høyeste vannlinje
SITATER
  • den rødmalte stribe i vandgangen [på postskibet]
     (Hans E. Kinck Doktor Gabriel Jahr 150 1902)
  • under vandgangen komme vi mindst, medens attakken varer
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV 417)