van- prefiks FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[va`n:-] ETYMOLOGI av norrønt van-, til vanr 'manglende' BETYDNING OG BRUK 1 som mangler eller er til stede i liten grad | jf. u- EKSEMPEL vanmakt, vanskjøtsel, vansmekte, vantro, vantrives 2 dårlig ; uheldig | jf. u- EKSEMPEL vanart, vanhjulpen, vankant, vanry, vanskapning, vanstyre