vanhevd substantiv MODERAT BOKMÅLen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI avledet med prefikset van- av hevd BETYDNING OG BRUK særlig landbruk eller jus det å holde, være i dårlig hevd ; vanstell SITAT jordbruk som er i vanhevd (Morgenbladet 1940/172/3/4–6)
