vanstell
substantiv
MODERAT BOKMÅLet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
til vanstelle
BETYDNING OG BRUK
dårlig, slurvete stell (av mennesker, dyr, eiendom, gård
e.l.)
; vanrøkt
SITATER
-
vanstel i jordbruget
-
– Aa naar jeg ser, hvordan disse «gode mennesker» har latt Dem gaa her i uorden og urenslighed og vanstel …
-
der [var] nok av slurv og vanstell at forfølge
-
vanstel hadde hun set overalt
-
noen er i ettertid sterkt kritiske til hva de opplevde, og anklager foreldrene for forsømmelser og vanstell(Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)