vanhelligelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; vanhelligelsen, vanhelligelser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vanhelligelsen
ubestemt form flertall
vanhelligelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[va`nheligəlsə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
litterært
det å vanhellige(s)
SITATER
-
vanhelligelse af et lokale, der var saagodtsom at regne for et Guds hus
-
Griegs kvartett … var den rene vanhelligelse av den formen Haydn, Mozart og Beethoven hadde skapt noen av sine fineste verk i