Det Norske Akademis Ordbok

vanhellig

vanhellig 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet med prefikset van- av hellig; jf. vanhellige, vanhelligelse
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært, særlig bibelspråk
 som ikke er hellig
; uhellig
; profan
; uren
SITATER
  • nogen av hans [Jesu] disipler åt med vanhellige, det er uvaskede, hender
     (Mark 7,2; 2011: med urene hender, det vil si uten å skylle dem)
  • Gud har vist meg [Peter] at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent
     (Apg 10,28)
  • Paris – o navn forbandet! det vanhelligste paa jorden!
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 522)
  • [heller vil jeg se deg død enn at du] skulde søge dig en brud af et saa vanhelligt blod [som en jødepikes]
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 350)
  • hytta [var] blitt et ribba og ødslig sted, og mer vanhellig enn om det aldri hadde vært hellig
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
1.1 
som er uten sans for livets høyere, religiøse eller kunstneriske verdier
; profan
2 
respektløs overfor det hellige, det opphøyede
; blasfemisk
; profan
SITAT
  • han har nu ståt der i femti år og fortalt historier. Dette blev i sin tid spottet, somme fant det ænog vanhelligt
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VI 195)
3 
som har sammenheng med djevelen og mørkets makter
; okkult
SITATER
  • den vitterlige heksen, som hadde vigd hende i vanhellige kunster
     (Tryggve Andersen Fabler og hændelser 15 1915)
  • spøkefullt
     
    [Nils Kjær utleverte det han anså som] venstrepolitikkens vanhellige allianse av målsak, avholdssak og legmannskristelighet til latteren
     (Lars Roar Langslet I kamp for norsk kultur 109 1999)