Det Norske Akademis Ordbok

profanasjon

profanasjon 
substantiv
BØYNINGen; profanasjonen, profanasjoner
UTTALE[profanaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra senlatin profanatio (genitiv profanationis); verbalsubstantiv til profanere; se profanere
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å profanere
; vanhelligelse
; krenkelse (av noe opphøyet og hellig)
; nedverdigelse
SITATER
  • en likefrem profanasjon
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 109 1949)
  • det føles som en profanasjon av den[ne] store, gudbenaadede sangkunst … om en [som anmelder] vil … dissekere den paa vanlig vis
     (Nationen 1931/271/3/5)
  • å gjøre kunsten til et offentlig anliggende, å demokratisere kunsttilbudet … oppleves som profanasjon
     (Edda 79 140)
  • det man her legger opp til, er en vulgær profanasjon av et nasjonalklenodium [Akershus slott]
     (Aftenposten Aften 17.09.2003/49)