Det Norske Akademis Ordbok

heden

heden 
adverb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[he:`d(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig dansk form heden, av gammeldansk hedhen, hædhen, tilsvarer norrønt heðan, av en germansk pronominalstamme *hi-, ð og suffikset -an 'bort fra'; jf. neden
BETYDNING OG BRUK
foreldet, unntatt i eufemistiske uttrykk og sammensetninger om døden
 herfra
 | jf. hedengangen, hedenfaren, hedenfart
UTTRYKK
dra/fare/gå/vandre heden
 (grunnbetydning 'dra, fare, gå, vandre herfra')
eufemistisk
 dø
  • min bolde fader, der i Gud gik heden
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 197)
  • der fulgte et skud, og «Peary» vandrede heden
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 363 1903)
  • det er nu snart 3 år siden han «fór heden», som han kalte det
     (Dagbladet 1968/280/3/5)
  • han [hadde fått] vite hvorledes han til slutt kom til å vandre heden
     (Bernt Rougthvedt Med penn og pistol LBK 2010)