Det Norske Akademis Ordbok

valthorn

valthorn 
substantiv
UTTALE[va´lthorn]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Waldhorn, første ledd Wald 'skog'
BETYDNING OG BRUK
1 
mest om eldre eller utenlandske forhold
 jakthorn (opprinnelig dyrehorn)
SITAT
2 
musikk
 dyrehorn brukt som musikkinstrument
SITATER
  • kom! vi skulle muntre bevandre dalene, muntre som valdhornets toner
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 93)
  • kjender du baaden, hvor valdhornet klinger?
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 197)
  • blæse besynderlige fanfarer i sit valdhorn
     (Thomas Krag Ada Wilde 180 1896)
3 
musikk
 messingblåseinstrument som består av et langt, lett konisk rør med trang mensur, som er delvis bøyd i sirkel og som slutter i et vidt sjallstykke, alminnelig i (symfoni)orkester
SITATER
  • det romantiske valdhornet med klang fra Rolands helte- og sagnverden
     (Børre Qvamme Musikk 52 1944)
  • klarinett og valdhorn, de to mest romantiske instrumentene
     (Børre Qvamme Opera, operette og ballett gjennom tidene 58 1999)
  • han blåste … meget godt på valdhorn
     (Alf Due Femten musikerskjebner 105 1948)
  • forskjellige instrumenter gled over skjermen, walthorn, klarinett, trompet
     (Roy Jacobsen Vidunderbarn 189 2009)
3.1 
i orgel av eldre type
 register som minner om tonene fra et valthorn