mensur
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; mensuren, mensurer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mensuren
ubestemt form flertall
mensurer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mensu:´r]
ETYMOLOGI
fra latin mensura 'måling, mål'; jf. tysk Mensur
BETYDNING OG BRUK
1
musikk
størrelsesforhold mellom deler av et musikkinstrument,
især mellom rørets lengde og diameter i en orgelpipe eller et blåseinstrument
3
fekting
avstand mellom to fektere
3.1
sjelden, om eldre tyske forhold
studentduell med lett sabel
SITAT
-
alene i Berlin blir [det] utfektet over hundre mensurer daglig(Dagbladet 1930/282/6/4)