Det Norske Akademis Ordbok

vafling

vafling 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; vaflingen, vaflinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vaflingen
ubestemt form flertall
vaflinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[va`fliŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til vafle, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 det å vafle, fike
2 
muntlig
 vaffel
; (øre)fik
SITAT
  • [barna] hadde fått «strips» og «vaflinger» … fra lærernes side
     (Dagbladet 1931/172/8/1)