vafling substantiv BØYNINGen; vaflingen, vaflinger genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall vaflingen ubestemt form flertall vaflinger UTTALE[va`fliŋ] ETYMOLOGI verbalsubstantiv til vafle, avledet med suffikset -ing BETYDNING OG BRUK 1 muntlig det å vafle, fike 2 muntlig vaffel ; (øre)fik SITAT [barna] hadde fått «strips» og «vaflinger» … fra lærernes side (Dagbladet 1931/172/8/1)
