Det Norske Akademis Ordbok

vafle

vafle 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLvaflet, vaflet, vafling
preteritum
vaflet
perfektum partisipp
vaflet
verbalsubstantiv
vafling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[va`flə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av vaffel; se også vafling
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 slå til (noen) i ansiktet
; fike til (noen)
SITATER
  • det [skal] være mig en utsøkt fornøielse at vafle dig op
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 13 1929)
  • jenter [som] var så stolte og ærekjære på det at de kunde vafle op en laps
     (Rudolf Muus Dikterliv i gamle Kristiania 19 1932)
  • Magnus følte en kriblende lyst i sig til å gå rett bort og vafle sendemannen, vaffel høire, vaffel fra venstre
     (Erling Winsnes Sagadagen gryr – 65 1934)
  • [bjørnen stanser] og vafler til «Prikk»
     (Helge Ingstad Øst for den store bre 168 1935)
  • dermed vaflet hun ham om ørene med den lange, våte strømpen – smikk! smakk!
     (Sigurd Hoel Prinsessen på glassberget 135 1939)