Det Norske Akademis Ordbok

værstøkke

værstøkke 
verb
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 støkke, skremme dyr ved å la det få teften, været av seg
 | jf. vinde, være
SITATER
  • karene kan værstøkke dyr som de ikke vet om, og værstøkt elg stanser ikke med det første
     (Jakt & Fiske 1985/nr. 9/5 Mikkjel Fønhus)
     | etter Norsk Jæger- og Fiskerforenings Tidsskrift 1925
  • det er fare for at jegeren, naturfotografen el.l. vil kunne værstøkke dyret
     (Jakt & Fiske 1987/nr. 5/47)