Det Norske Akademis Ordbok

støkke

Likt stavede oppslagsord
støkke 
verb
BØYNINGstøkte / støkket▵, støkt / støkket▵, støkking
UTTALE[stø`k:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt støkkva (svakt verb), kausativ til støkke
BETYDNING OG BRUK
1 
skremme opp (vilt, særlig fugl)
 | jf. reise
SITATER
  • ved at gaa nærmere kan vi let komme til at støkke dem [tiurene]
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 95 1879)
  • [bjørnen] støkket en graaflekket hare som laa og aat
     (Mikkjel Fønhus Der vildmarken suser 61 1919)
  • skogsfugl, som støkkes av stemmene
     (Dagbladet 12.05.1927/2 Gunnar Larsen anonymt)
  • dialektalt
     
    friskt vilt skal stekkes minst mulig
     (Aftenposten 1937/408/6/3)
  • [de] støkket opp en tiur
     (Dagens Næringsliv 03.12.2016/28–30)
2 
dialektalt
 bryte eller støte (et stykke) av
; kløve
; hugge, skjære, støte (noe) løs