Det Norske Akademis Ordbok

uttak

uttak 
substantiv
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til utta; jf. tak
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 det å dra ut, sette seg i bevegelse
1.1 
sted hvor man drar ut (på tur e.l.) fra
SITAT
  • [det er fint påskeføre] nesten helt ned mot vanlig uttak fra trikk eller buss
     (Aftenposten 1954/186/12/1–2)
2 
det å utta(s)
; uttagning
EKSEMPLER
  • uttak av elektrisk strøm
  • uttak av aspiranter til politiet
  • uttak av vevsprøver til analyse
SITATER
  • det store udtag af sten
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder II 380 1904)
  • [Oslo vannverk frykter ikke] noget uttak som kan foranledige at verket må gå til innskrenkning i forbruket
     (Aftenposten 1940/274/1/1)
  • den sviktende tillid gav sig utslag i uttak av bankerne
     (Tidens Tegn 1924/43/9/5)
  • – Jeg er ikke den de tror, sier hun med uttak av hele sitt teatralske arsenal
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)
2.1 
sted, enhet hvor man tar noe ut
 | jf. antenneuttak, gassuttak, strømuttak; til forskjell fra inntak
SITAT
  • [grenene] skulle fange inn vannet før det ble pumpet inn i uttaket
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
2.2 
det å ta ut penger av bank, konto
; beløp som tas ut
EKSEMPLER
  • uttak av kontanter i en minibank
  • et uttak på 700 kr
  • spareordningen tillater ett gebyrfritt uttak pr. måned
SITAT
  • en utskrift over uttak fra et Visakort
     (Bror Hagemann Rød java LBK 1998)
3 
jakt, om hund
 det å ta
; det å få spor, los
SITAT
  • [harehunden] hylte som hundene ofte gjør når uttaket er i gang
     (Dagbladet 1949/244/6/2)