erke-
prefiks
UTTALE[æ`rkə-]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
som er den fremste eller høyeste i rang
EKSEMPEL
-
erkebiskop, erkeengel, erkehertug
2
muntlig, forsterkende, ofte nedsettende
i høy grad
; av verste slag
EKSEMPEL
-
erkefiende, erkekonservativ, erkesludder