Det Norske Akademis Ordbok

utsøke

utsøke 
verb
ETYMOLOGI
se også utsøkt
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 velge ut for å finne det beste
 | jf. søke
SITAT
  • frugten hadde Cesca selv utsøkt i byen og tat med
     (Sigrid Undset Jenny 93 1911)
2 
refleksivt
 
utsøke seg
 søke seg ut
SITATER
  • udsøge sig en kone
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,1 29)
  • bønder og huskarle udsøger sig våben
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 143 1874)
  • Helge skulde bort til disken og utsøke sig nogen cigarer
     (Rudolf Muus Paa jagt efter Blenda Svanholm 70 1919)