utsending - Det Norske Akademis ordbok

utsending

substantiv

MODERAT BOKMÅLen

genus

maskulinum (femininum)

ubestemt artikkel

UTTALE[u:´t-]

ETYMOLOGI

verbalsubstantiv til utsende og sende ut (se sende), avledet med suffikset -ing

BETYDNING OG BRUK

utsendelse

SITAT

hans beretning om de uhyre sælmængder rundt Syd Georgia gav støtet til en masse utsendinger av engelske sælfangere

(Roald Amundsen Sydpolen I 36 1912)

i folketro

noe som utsendes ved trolldom for å skade

; (plutselig) sykdom som skyldes trolldom

; overnaturlig vesen utsendt av troll e.l.

; trollskott

; finnskott

SITATER

troldfugle, udsendinger og underjordiske

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 79 1879)
[haren] som var oppe igaar, det var bare udsendingen [til trollharen]

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 86 1879)
[finnene] sende afsted onde «udsendinge»

(Johan Theodor Storaker Sygdom og Forgjørelse i den norske Folketro 102 1932)

foreldet

melding(er), nyheter, underholdning e.l. utsendt over radio

; radiosending

; sending

EKSEMPEL