Det Norske Akademis Ordbok

utrustning

utrustning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til utruste, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å utruste(s)
SITATER
  • hans utrustning var færdig; de væntede på sejlvind
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 239)
  • gjennom generasjoner har vi bygd opp kunnskaper om bygging, utrustning og drift av skip
     (Dagbladet 04.03.1998/3)
2 
sjømilitærvesen
 tid, tidsrom da et krigsskip er utrustet, er på tokt
3 
fellesbetegnelse for materiell, våpen o.l. som man utruster seg med (til et visst formål)
 | jf. forsyning, utstyr
SITATER
  • følge dem til baaden med proviant og udrustning
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 499 1903)
  • lad jomfruen gøre istand udrustningen for mig
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 39 1899)
  • den lille øgning [teltet] volder i udrustningens vegt
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet II 18 1897)
  • sadel og hest og al utrustning til færden
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn II 114 1927)
  • skaffe sig utrustning til at ta op sjøbruk
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 9 1925)
  • [han] skulle telle tyskerne samt deres utrustning
     (Terje Stigen Krigen LBK 1989)
  • hver mann [var] gjennomsnittlig oppsatt med tretti kilo utrustning
     (Tom Henning Dalbak Spinn LBK 2000)
  • den dyre utrustningen til Grønlandsferden
     (Trygve Width Eventyrlyst 78 1944)
3.1 
åndelige eller fysiske egenskaper, ferdigheter (som man er utrustet med)
SITATER
  • [pianistens] utrustning, teknisk og musikalsk, viser helt ut over elevstadiet
     (Aftenposten 1934/571/9/6)
  • seksuelle ønsker og behov er en naturlig og viktig del av menneskets utrustning
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)