Det Norske Akademis Ordbok

forsyning

forsyning 
substantiv
BØYNINGen; forsyningen, forsyninger
UTTALE[fårsy:´niŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forsyne, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å forsyne(s) eller forsyne seg
2 
noe man forsynes med
; mengde, forråd, forsendelse av (nødvendige) varer
EKSEMPLER
  • store forsyninger med fersk fisk
  • få nye forsyninger
SITATER
  • den som kunde passe op ham, som kommer med forsyningen
     (Hans Aanrud Fortællinger II 204 1923)
  • han [førte] forsyninger til beleiringshæren ved Viborg
     (Trygve Width Eventyrlyst 138 1944)
  • de siste forsyninger av nytrukket torsk var på vei oppover fjorden
     (Kjell Gundersen Emelie, fiskehandlerens datter LBK 1999)
  • kommandanten satte fyr på landsbyen hvor vi fikk mat og forsyninger
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
3 
virksomhet, firma e.l. som forsyner folk med nødvendige varer