Det Norske Akademis Ordbok

utpynte

utpynte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLutpynting
verbalsubstantiv
utpynting
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
se også utpynting
BETYDNING OG BRUK
foreldet, og mest i perfektum partisipp og som verbalsubstantiv
 pynte overdrevent, smakløst
; utmaie
 | jf. ut og pynte
SITATER
  • [hestene] vare latterlige, i høieste maade udpyntede med bjelder og alskens flitter
     (Sophie Dedekam Dagbok og brev fra en reise til Paris i 1845 12)
  • hin skamløst udpyntede hårskærer
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 267 1873)
  • frøken Lybæks stol midt under det store flag var utpyntet med kranser og buketter av roser og bregner, den lignet en trone av blomster
     (Dikken Zwilgmeyer Inger-Johanne-bøkerne V 156 1915)
  • rommenes mange alkover er flittig utnyttet og utpyntet
     (Aftenposten 21.05.2005/3)