Det Norske Akademis Ordbok

utpeke

utpeke 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
peke ut
; trekke frem
; skille ut
; identifisere
SITATER
  • den hele vej [er] udpeget
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV 251)
  • Tesman udpegedes som den fremtidige berømte mand
     (Henrik Ibsen Samlede verker XI 499)
  • «den»! utpekte han tilslut for kellneren
     (Sigrid Undset Fattige skjæbner 156 1912)
  • Torkild [tittet] igjennem den utpekte artikkel
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden III 167)
  • han fik kisten utpekt av baatfolkene
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 137 1917)
  • noen ganger er det lett å utpeke hvem disse personene er
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Lenket LBK 2010)
2 
velge ut
; utnevne
; oppnevne
EKSEMPEL
  • en av sønnene ble utpekt til å overta ledelsen av firmaet
SITATER
  • han var utpekt av skjebnen til å forbli den samme
     (Ola Bauer Magenta LBK 1997)
  • kan jeg spørre hvem som har utpekt deg til dommer?
     (Sunniva Lye Axelsen Jerusalemsyndromet LBK 2012)
3 
refleksivt
 
utpeke seg
 skille, stikke seg ut
; tiltrekke seg oppmerksomhet
; peke seg ut
SITAT
  • det er ikke alle som er sånn, særlig to utpeker seg
     (Benedicte Meyer Kroneberg En rettferdig krig LBK 2012)