oppnevne
verb
MODERAT BOKMÅLoppnevnelse,
oppnevning 
verbalsubstantiv
oppnevnelse,
oppnevning
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
se også oppnevnelse
BETYDNING OG BRUK
utpeke, kalle (noen til et verv, særlig til en bestemt,
begrenset oppgave)
| jf. utnevne
EKSEMPEL
-
et utvalg oppnevnt av regjeringen
SITATER
-
den som kongen eller hans ombudsmann oppnevner, skal styre skipet. Skipsstyreren skal oppnevne mannskap(Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 66 2024)
-
er Jacobsen opnævnt til meddomsmand?
-
vi har to opnævnte mænd, som anviser, hvad der maa hugges
-
«ring advokat Regine Larsen» sa jeg … «Jeg vil ha henne oppnevnt som forsvarer»