Det Norske Akademis Ordbok

utoen

utoen 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLutoent, utoene
nøytrum
utoent
flertall
utoene
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av uto med suffikset -en
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 vanartet
; svinsk
; usømmelig
2 
dialektalt
 utilpass
; uopplagt
SITAT
  • [man blir] saa trist, og mismodig, og filosofisk, og utoen
     (Hans E. Kinck Præsten 68 1905)