Det Norske Akademis Ordbok

vanartet

vanartet 
adjektiv
BØYNINGvanartede
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av vanarte
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden, om person
 som har utviklet seg uheldig, dårlig
; fordervet
; moralsk ødelagt
EKSEMPEL
  • vanartede barn
SITATER
  • [Peter sa:] la eder frelse fra denne vanartede slekt!
     (Apg 2,40: 2011: denne vrangsnudde slekten)
  • Uhyre! Grobian! Vanartede frier og du forvorpne skabning af en pige!
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,1 18)
  • en over al maade vanartet bande
     (Alexander L. Kielland Jacob 196 1891)
  • eldre fedre [som] trodde vi aldri kunne være så vanartede som de
     (Aksel Sandemose Alice Atkinson og hennes elskere 155 1949)