uto substantiv BØYNINGen; utoen, utoer genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall utoen ubestemt form flertall utoer FULL BOKMÅLSNORM VARIANTutoe ETYMOLOGI til uto (nøytrum); jf. prefikset u- og to BETYDNING OG BRUK dialektalt slett, svinsk, uordentlig person
