utnevnelse - Det Norske Akademis ordbok

utnevnelse

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; utnevnelsen, utnevnelser

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

utnevnelsen

ubestemt form flertall

utnevnelser

FULL BOKMÅLSNORM

ETYMOLOGI

verbalsubstantiv til utnevne, avledet med suffikset -else

BETYDNING OG BRUK

det å utnevne(s)

SITATER

så kan det jo ikke vare længe, før jeg får udnævnelsen

(Henrik Ibsen Hedda Gabler 64 1890)
stolt af udnævnelsen til geni

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 26)
han er igjen forbigått ved utnevnelser

(Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)

dokument, brev som bekrefter en utnevnelse

EKSEMPEL