Det Norske Akademis Ordbok

utkjempet

20 treff

  • panserslag

    substantiv slag mellom militæravdelinger i, med stridsvogner, tanks ...
  • lystkamp

    substantiv (neve)kamp mellom to eller flere personer, utkjempet som underholdning ...
  • perserkrig

    substantiv krig utkjempet (især av antikkens grekere) mot perserne ...
  • gledestvist

    substantiv strid, konkurranse utkjempet i munterhet og lystighet ...
  • dystritt

    substantiv turnering, ridderspill som blir utkjempet til hest ...
  • nærstrid

    substantiv nærkamp jf. strid ...
  • husbesøk

    substantiv besøk i et hjem (av f.eks. lege, prest, politiker, aksjonist) ...
  • flombelysning

    substantiv det å flombelyse, jf. flom, flomlysanlegg, intens offentlig oppmerksomhet ...
  • pressefeide

    substantiv feide, strid utkjempet (gjennom innlegg og motinnlegg) i pressen ...
  • daggert

    substantiv kort støtvåpen, mellomting mellom dolk og kårde ...
  • flamlender

    substantiv flamsk person, innbygger av det tidligere grevskapet Flandern ...
  • lagvis

    adverb, adjektiv i lag, som er inndelt i eller ordnet i lag, (ordnet) i lag ...
  • motstandskamp

    substantiv kamp mot et (okkupasjons)regime ...
  • tomahawk

    substantiv slag- og kastevåpen brukt av den nordamerikanske urbefolkningen, opprinnelig stridsøks eller kølle av stein med treskaft ...
  • innbyrdesstrid

    substantiv innbyrdes strid mellom landsmenn, innbyggere i samme land, nasjon e.l., (sterk, hissig) intern krangel mellom mennesker innenfor samme gruppe ...
  • katalaunisk

    adjektiv som har med katalaunere å gjøre ...
  • gerilja

    substantiv krig ført av mindre enheter (ofte frigjøringsbevegelser) mot regimet, med stadige og overraskende overfall og angrep som viktigste virkemiddel, gruppe, organisasjon som...
  • dyst

    substantiv kamplek, oppgjør, (hard) diskusjon jf. alvorsdyst, våpendyst, (hard) prøvelse (under motgang, vanskelige naturforhold e.l.) ...
  • skanse

    substantiv mindre befestning, feltbefestning av jordvoll og grav, lukket eller med åpen rygg, bemannet under alarm, jf. broskanse, feltskanse, portskanse, forhøyet akterdel på...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...

Viser treff 1 til 20 av 20 totalt