Det Norske Akademis Ordbok

innbyrdesstrid

innbyrdesstrid 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. svensk inbördesstrid; jf. innbyrdes
BETYDNING OG BRUK
1 
innbyrdes strid mellom landsmenn, innbyggere i samme land, nasjon e.l.
; innbyrdeskrig
; borgerkrig
SITATER
  • overvinne det anarki som irske og engelske høvdingers innbyrdesstrid skapte
     (Sigrid Undset Norske helgener 37 1937)
  • den primitive germanske tronfølgeordningen var en av de viktigste årsakene til den stadige innbyrdesstriden i landet i tiden 1130–1240
     (Arne Odd Johnsen Fra ættesamfunn til statssamfunn 295–296 1948)
  • i de følgene årene manøvrerte Håkon 5. som norsk konge som best han kunne i den svenske innbyrdesstriden
     (Claus Krag Norges historie fram til 1319 197 2000)
2 
overført
 (sterk, hissig) intern krangel mellom mennesker innenfor samme gruppe
; innbyrdeskrig
SITAT
  • [foreldrene fylte] hennes barndom med sine krangler og sin innbyrdesstrid utkjempet over hennes hode
     (Borghild Krane Kvinner selv – 149 1972)