tomahawk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tomahawken, tomahawker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tomahawken
ubestemt form flertall
tomahawker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tå´m:ahåk]
ETYMOLOGI
via amerikansk-engelsk tomahawk, fra algonkin
BETYDNING OG BRUK
slag- og kastevåpen brukt av den nordamerikanske urbefolkningen,
opprinnelig stridsøks eller kølle
av stein med treskaft
SITATER
-
huronen staaer støbt i stavnen med kølle og tomahak
-
[iurinnvånerne viste oss] med sine tomahawker, hvor vi skulde dra videre(A-magasinet 17.05.1928/11 Olaf Sørby)| etter Ole Bull
-
en moderne stammefeide ble ikke utkjempet med tomahawker og krigstrommer, men med mikrofoner og kopimaskiner