Det Norske Akademis Ordbok

daggert

daggert 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; daggerten, daggerter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
daggerten
ubestemt form flertall
daggerter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[da´g:ərt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter engelsk dagger, fra fransk dague 'dolk, kort sverd'; jf. suffikset -ert
BETYDNING OG BRUK
våpen, mest om eldre forhold
 kort støtvåpen, mellomting mellom dolk og kårde
SITATER
  • i en baggade i en italiensk provinsby bor der en smed, som er et rent geni til at lave alleslags sverd og daggerter, brynjer og stridshansker
     (Aftenposten 03.12.1913/5)
  • vi skulle egentlig ha utkjempet en kamp med dolk og daggert
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 188 1954)