Det Norske Akademis Ordbok

utgiver

utgiver 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; utgiveren, utgivere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utgiveren
ubestemt form flertall
utgivere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u:`t-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av utgive (eldre form av utgi) med suffikset -er; i denne betydningen jf. tysk Herausgeber
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 person som utgir
; utbetaler
2 
den som utgir
; person, forlag som publiserer avis, tidsskrift, bok e.l.
 | jf. forlegger
SITATER
  • udgivernes boghandling
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,2 262)
  • unøyaktigheter i utgiverens personalhistoriske opplysninger
     (Wilhelm Munthe Boknåm 70 1943)
  • utgiveren av en stensilert liten avis
     (Finn Carling Gjensyn fra en fremtid LBK 1988)