Det Norske Akademis Ordbok

forlegger

Likt stavede oppslagsord
forlegger 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; forleggeren, forleggere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forleggeren
ubestemt form flertall
forleggere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[få`r-leggər], [få`rleggər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk Verleger; jf. forlegge og suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
utgiver av et trykt verk
; person som driver et forlag
EKSEMPEL
  • boken fant ingen forlegger
SITATER
  • han skrev og komponerte selv musik til noget, som en – forelægger fik
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 23 1873)
  • en viss Sann på Hønefossen … optrådte som forlegger og delvis som teaterdirektør dersteds
     (Rudolf Muus Dikterliv i gamle Kristiania 5 1932)
  • min forlegger (nei, hvor det høres fint ut) sa at jeg skulle skrive e' bok om Einar Rose
     (Einar Rose Rose-boka 39 1941)
  • forleggere som gjerne vilde at det norske folk skulde ofre like meget på bokkjøp som på kinobilletter
     (Wilhelm Munthe Boknåm 13 1943)
  • han forsto utvilsomt at forholdet mellom forlegger og forfatter også er et spørsmål om omsorg og ikke bare om økonomi
     (Finn Carling Gjensyn fra en fremtid LBK 1988)
  • sammen med brevet vedla han en anbefaling til sin egen forlegger i Tyskland, det velrennomerte forlagshuset Brockhaus i Leipzig
     (Kristin B. Aavitsland Harry Fett 385 2014)