utenbygding
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
muntlig
person som kommer fra en annen bygd
; utenbygds person
SITATER
-
idrettslaget hadde innbudt skiløpere fra Målselv, Takelvdal, Bardu og Tromsø, men utenbygdingene glimret med sitt fravær(Tromsø 22.04.1930/4)
-
en utabygding var han iallfall
-
han har som utabygding for liten prestisje til å kunne bli akseptert som fører
-
for å få kjøpt disse [dvs. fiskekort] stiller lokalbefolkningen i samme rekke som utenbygdinger(Nationen 16.06.1979/14)
-
[jeg] har helt til for nylig måttet knote vekk søgnedialekten i møte med utenbygdinger(Fædrelandsvennen 22.02.1999/24)