Det Norske Akademis Ordbok

utbygding

utbygding 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; utbygdingen, utbygdinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utbygdingen
ubestemt form flertall
utbygdinger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av utbygd med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
person som er fra en annen bygd (enn ens egen)
; person som ikke er fra en bestemt bygd (som er nevnt eller fremgår av sammenhengen)
 | til forskjell fra sambygding; jf. innflytter
SITATER
  • hans hjælp [har vært] søgt af sambygding og udbygding
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VIII 17)
  • [en av husmennene] var en udbygding
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 269 1879)
  • snart glemte de at regne Simon Andressøn for utbygding
     (Sigrid Undset Korset 256 1922)
  • Embrik var en utbygding og aatte ikke slektninger der i grenden
     (Mikkjel Fønhus Raudalsdansen 66 1924)
2 
person som er fra en utbygd
 | til forskjell fra innbygding
3 
person fra den ytre del av en bygd
 | til forskjell fra innbygding; jf. utbygd, utbygd