bygding
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bygdingen, bygdinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bygdingen
ubestemt form flertall
bygdinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[by`gdiŋ]
BETYDNING OG BRUK
mest som sisteledd i sammensetninger
person som bor, hører hjemme i en bygd
SITATER
-
bygding mod bygding, bonde mod bonde
-
forening mellem bygdinger til bygdens bedste