utbyrding
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; utbyrdingen, utbyrdinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utbyrdingen
ubestemt form flertall
utbyrdinger
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende
person av en annen ætt (enn en selv)
SITATER
-
føre en utbyrding ind i ætten
-
Eirik min [er] en utbyrding uten ret eller ætt