Det Norske Akademis Ordbok

innbygding

innbygding 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; innbygdingen, innbygdinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
innbygdingen
ubestemt form flertall
innbygdinger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av innbygd med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
person fra en innbygd
SITAT
  • baaten var altfor gild til de her indbygdingene
     (Johan Bojer Samlede verker IV 14)
2 
person fra innbygda (se innbygd)