Det Norske Akademis Ordbok

sambygding

sambygding 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sambygdingen, sambygdinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sambygdingen
ubestemt form flertall
sambygdinger
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
person fra samme bygd
EKSEMPEL
  • han er sambygding av meg
SITATER
  • Edvard Storm, [Ole Haagenstads] sambygding
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VIII 5)
  • Alf hed en mand, som havde stort håb af sine sambygdinger
  • han var nok utskjemt mellem sambygdinger
     (Peter Egge Inde i Fjordene 133 1920)
  • jeg staar i korrespondanceforbindelse med alle mine sambygdinger
     (Lys og Skygge 1908/nr. 4/9 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Et Spil om Liv og Død»
  • Misery Harbor var så lite et sted at man var sterkt optatt av sambygdingene
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 55 1931)