Det Norske Akademis Ordbok

utbukning

utbukning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; utbukningen, utbukninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utbukningen
ubestemt form flertall
utbukninger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til buke ut og utbuke, avledet med suffikset -ning; jf. buke
BETYDNING OG BRUK
1 
det å bue(s) ut (på midten)
; det å være utbuket
2 
utbuket del, parti
SITAT
  • en utbukning mellom 10 av de nederste ryggvirvlene
     (Tidende 13.09.2000/25)